Finfin trening på Melhus i dag med Elisabeth, Snorre, Emil og deiligste Lynx. Selv om mitt fokus var veldig forstyrret med pågående budrunde som endte i storinvestering, så fikk jeg da inn litt nyttig hundetrening. Elisabeth var nemlig tålmodig dummykaster med fokus på dummykast som belønning for ro ved fot. Jeg fikk gå, vende og fortsette å stille krav til Artemis som måtte være stille og rolig ved fot før det falt noen dummy. Videre måtte hun holde seg pent i jaktfot før hun fikk lov til å apportere.
Joda, litt lyd er det nok, og hun viker fra utgangsstilling, men hun knaller ikke egentlig og jeg har stor tro på at om jeg jobbet på denne måten i noen måneder så skulle hun fint ta til seg at "vil jeg ha noen markeringer, så må jeg nok pent holde meg hos mor" - (veldig optimistisk? Hvem jeg? nei.... )
Velvel, hadde absolutt vært gøy å stilt på jaktprøve i mai... hvem vet, kanskje jeg hiver inn en påmelding? Bare for moro skyld?
onsdag 25. april 2012
søndag 22. april 2012
Herlig hektisk helg
Med arbeidshelg ble det lite tid til hund og familie på fredag og lørdag, så da tok vi det liksågjerne skikkelig igjen på søndag. Johanna og Henrik fra Inlicio hadde påtatt seg ansvaret for månedens tollertreff så denne gangen ble det i Melhus. Dermed stilte Øyvind, Sigbjørn, Artemis og jeg på Bakklandet tidlig tidlig i formiddag for å få vår faste søndagskaffe og plukke opp flere treffdeltakere før avreise.
Vel fremme på treff brukte vi og hundene lang tid på å finne plasser og falle til ro rundt bålet, hundene fordi de er nå engang tollere, og vi tobeinte fordi vi plutselig traff igjen så mange gamle og nye kjente så vi hadde jo masse å skravle om og ta igjen før hundene skulle få sitt! Kan dette ha vært et nytt rekordoppmøte på treff? Videre ble det presentasjonsrunde rundt bålet, lagkampintroduksjon og demonstrasjon, fotografering til raseboka :o))) og ei siste lita treningsøk Det er mulig noen har sladra fra jakttreninga på onsdag, for Artemis og jeg ble ihvertfall spurt om å demonstrere feltsøk sammen med Alfred og Håkon (var det noen som sa at vi trengte å trene på det?) Vel, det gjør vi i alle fall og demonstrasjonssøket med Alfred var også et av de dårligere. Lite futt og så å si ingen fokus eller motivasjon, så da treffet senere var på hell og resten av treffgjengen gjorde seg klare til å reise hjem for dagen, stjal jeg med meg dummier og gikk for å legge press på prestasjonene til Artemis.
Tanken min var å tydeliggjøre øvelsen for henne: "når jeg gir kommando så skal du løpe ut og finne dummyer som ligger i feltet. Og når du har funnet en og kommet hjem med den så får du superbelønning." Problemet mitt har bare vært dette med belønningen... for når vi er i skogen så kan hun finne på å bruke feltet som tusleturområde eller toalett istedet for å delta i "leken" som jeg prøver å engasjere henne i. Med andre ord må jeg få opp engasjementet hennes for belønningen jeg har på lur, før jeg så stiller krav for når og hvordan hun får benytte den.
I dag forsøkte jeg med et 15x15m enkelt felt med 6 store og en liten dummy uten terrengutfordringer. Her skulle hun lykkes med å finne dummyer!!! Så hentet jeg Artemis ved bålplassen så hun kom til et ukjent felt. Som belønning/forstyrrelse/påvirkning kastet jeg to-tre leker ut i motsatt retning fra grunnlinja, hvis hun letta på rompa for å løpe og ta en av dem fikk hun mild muntlig korrigering - skjønt det var jo faktisk et mål for meg at disse skulle være så spennende at hun ville lette (note to self: neste gang ingen korrigering, bare innkalling)
Dessverre skulle hun være vanskeligere å få opp i stemning idag, så tross lekene var tempoet på de første apportene ganske forsmedelig, men for hver dummy som kom inn fikk hun løpe og hente leken sin og med litt svette og engasjert vilje fra min side fikk hun gradvis bedre tempo i søket sitt. Med andre ord omtrent som forventet: Daff start til hun skjønner at når hun kommer inn med apporten blir det lek og moro. (Note to self: finn ut hvilken leke som funker best som belønning i skogen. Jeg vil ha fart, spenst, iver, glede og stort engasjement)
Etter fem apporter bestemte jeg meg for å øke påvirkningen bak linja så de første fem dummyene ble kastet bak og til siden som markeringer med kvekking, og se det! da var det ei som våkna. Jeg ser for meg at en hjelpende dummykaster med litt urolig kroppspråk, og i beste fall skudd! skulle få frem enda mer entusiasme, men det fungerte ihvertfall. Dummy nummer 6 kom inn, mens undulaten dessverre måtte berges av Trine og Latira. :)
Kjempefornøyd med utviklingen kunne vi (endelig?) reise hjem igjen. Snilleste Øyvind og Sigbjørn var kjempetålmodige, for ikke å snakke om Zera og passasjerene våre som ventet og ventet mens Artemis og jeg lekte i skogen. Men det er vel ingen som klager på litt ekstra tid tilbragt ute i den deilige vårskogen i så nydelig vær?
Til kvelds fikk jeg besøk av Alfred igjen som ville være med på agilitytreninga på Skjetlein.Kjempegøy å trene to så forskjellige hunder. Alfred fikk jobbe med litt elementær hinderforståelse og startlinjekontroll, mens Artemis trengte litt påminnelse på startlinje og så lekte vi med slalom til slutt. Tusen takk for inspirasjon og fine handlingdiskusjoner Kjersti og Lillian. Vi var ikke så mange på trening, men desto enklere å få med seg alle detaljer - og tenk! Innimellom var det faktisk ørens lyd også!
Vel fremme på treff brukte vi og hundene lang tid på å finne plasser og falle til ro rundt bålet, hundene fordi de er nå engang tollere, og vi tobeinte fordi vi plutselig traff igjen så mange gamle og nye kjente så vi hadde jo masse å skravle om og ta igjen før hundene skulle få sitt! Kan dette ha vært et nytt rekordoppmøte på treff? Videre ble det presentasjonsrunde rundt bålet, lagkampintroduksjon og demonstrasjon, fotografering til raseboka :o))) og ei siste lita treningsøk Det er mulig noen har sladra fra jakttreninga på onsdag, for Artemis og jeg ble ihvertfall spurt om å demonstrere feltsøk sammen med Alfred og Håkon (var det noen som sa at vi trengte å trene på det?) Vel, det gjør vi i alle fall og demonstrasjonssøket med Alfred var også et av de dårligere. Lite futt og så å si ingen fokus eller motivasjon, så da treffet senere var på hell og resten av treffgjengen gjorde seg klare til å reise hjem for dagen, stjal jeg med meg dummier og gikk for å legge press på prestasjonene til Artemis.
Tanken min var å tydeliggjøre øvelsen for henne: "når jeg gir kommando så skal du løpe ut og finne dummyer som ligger i feltet. Og når du har funnet en og kommet hjem med den så får du superbelønning." Problemet mitt har bare vært dette med belønningen... for når vi er i skogen så kan hun finne på å bruke feltet som tusleturområde eller toalett istedet for å delta i "leken" som jeg prøver å engasjere henne i. Med andre ord må jeg få opp engasjementet hennes for belønningen jeg har på lur, før jeg så stiller krav for når og hvordan hun får benytte den.
I dag forsøkte jeg med et 15x15m enkelt felt med 6 store og en liten dummy uten terrengutfordringer. Her skulle hun lykkes med å finne dummyer!!! Så hentet jeg Artemis ved bålplassen så hun kom til et ukjent felt. Som belønning/forstyrrelse/påvirkning kastet jeg to-tre leker ut i motsatt retning fra grunnlinja, hvis hun letta på rompa for å løpe og ta en av dem fikk hun mild muntlig korrigering - skjønt det var jo faktisk et mål for meg at disse skulle være så spennende at hun ville lette (note to self: neste gang ingen korrigering, bare innkalling)
Dessverre skulle hun være vanskeligere å få opp i stemning idag, så tross lekene var tempoet på de første apportene ganske forsmedelig, men for hver dummy som kom inn fikk hun løpe og hente leken sin og med litt svette og engasjert vilje fra min side fikk hun gradvis bedre tempo i søket sitt. Med andre ord omtrent som forventet: Daff start til hun skjønner at når hun kommer inn med apporten blir det lek og moro. (Note to self: finn ut hvilken leke som funker best som belønning i skogen. Jeg vil ha fart, spenst, iver, glede og stort engasjement)
Etter fem apporter bestemte jeg meg for å øke påvirkningen bak linja så de første fem dummyene ble kastet bak og til siden som markeringer med kvekking, og se det! da var det ei som våkna. Jeg ser for meg at en hjelpende dummykaster med litt urolig kroppspråk, og i beste fall skudd! skulle få frem enda mer entusiasme, men det fungerte ihvertfall. Dummy nummer 6 kom inn, mens undulaten dessverre måtte berges av Trine og Latira. :)
Kjempefornøyd med utviklingen kunne vi (endelig?) reise hjem igjen. Snilleste Øyvind og Sigbjørn var kjempetålmodige, for ikke å snakke om Zera og passasjerene våre som ventet og ventet mens Artemis og jeg lekte i skogen. Men det er vel ingen som klager på litt ekstra tid tilbragt ute i den deilige vårskogen i så nydelig vær?
Til kvelds fikk jeg besøk av Alfred igjen som ville være med på agilitytreninga på Skjetlein.Kjempegøy å trene to så forskjellige hunder. Alfred fikk jobbe med litt elementær hinderforståelse og startlinjekontroll, mens Artemis trengte litt påminnelse på startlinje og så lekte vi med slalom til slutt. Tusen takk for inspirasjon og fine handlingdiskusjoner Kjersti og Lillian. Vi var ikke så mange på trening, men desto enklere å få med seg alle detaljer - og tenk! Innimellom var det faktisk ørens lyd også!
Abonner på:
Innlegg (Atom)