Lovende sportakter

Til tross for vinterlige stemninger i trøndelag i forrige uke klarte mildværet å barlegge nok mark til at jeg fikk introdusert Nike for spor! Jeg er ingen stor tilhenger av spor og har bare gått to kurs, ett begynnerkurs ved hundeskole og et videregående kurs med "ekspertene" John Ketil og Ellinor. Så for innlæring tenkte jeg å gå for den standard hundeskole-introduksjonen med 20m rett-frem slepespor i medvind med godbit på 5 meter og jackpot ved sporslutt. Men kennelmamma Elisabeth hadde andre ambisjoner og fikk lagt lista for den lovende stjerna LITT høyere. Her kjører vi rett på med fotspor, 50m og vinkel med 50m til, ingen godbiter underveis, men super jackpot (porsjonspakke leverpostei) i sporslutt. Som Elisabeth sa: "tar hun sporet er det jo gull! Og gjør hun det ikke så er det jo bare å hjelpe henne til hun fatter tegninga" og så sant så sant, vi trenger jo ikke å installere krykker ved første innlæring på en hund som har alle mulige forutsetninger for å fatte poenget med spor.
Underlaget kunne kanskje vært enklere enn en stubbåker med overvann i hjulfurene og nedtråkket, frossent, halvmuggent restkorn, men man tager hva man haver. Lille snupp skjønte ikke helt tegninga med en gang. Hun merka helt klart at jeg hadde tråkket forbi tidligere, men det var veldig morsomt å bite litt i aksestubbene og erte kennelmamman litt. Men så ringte det en telefon og Nike fikk litt mindre oppmerksomhet og DA skjønner du det ble mer interessant å snuse i bakken og se hva man kunne finne. Litt grisete var det nok det første sporet og vinkelen ble helt klart ikke utforsket til perfeksjon, men duverden så gøy det var å komme frem til en forlatt leverposteiboks midt ute på et jorde! Hvem skulle vel tro at sånne menneskespor kunne lede til slike fantastiske skatter!!! Med motivasjonen på topp var det ingen tid å miste, Elisabeth trasket ut i åkeren igjen og la opp et nytt spor også denne gang på stubbåker med overvann og en vinkel, men med sporslutt bare 10-15 meter fra vinkelen. Og skulle du ikke tro det, der var det også en leverposteiboks!!! HURRA!!! Så da var det bare å kline til til slutt med et 40 meter rettfremspor på gress til slutt for å se om vesla hadde fattet noe. Vi krysset sporet og hun utforsket baksporet litt før hun prøvde riktig retning og da hun fikk fortsette var det ei som satte alle fire beina i bakken og sparka godt ifra, for nå skulle hun jaggu finne den leverposteiboksen!!! Hu hei hvor det gikk og det ble supersuksess i sporenden.
Hvem hadde vel trodd det? At det vesle frøet på 4 måneder skulle gå 170 meter spor på sin første skikkelige sporøkt og at hun skulle finne formen med snuta ned og saft i frasparket allerede på spor nummer tre! Herlig! Kanskje man skal tørre å trene mer spor med tiden? Nå skal bare vinteren gi oss en naturlig kunstpause først og så blir det sikkert litt mer sportrening på vårparten. Imens skal vi leke oss med grunnferdigheter og litt agility.
Artemis var også med på økta men fikk ikke spor, hun skulle få løpe etter dummies, helst uten lyd... Elisabeth var super medhjelper og la ut to lange dirigeringer for oss med høy påvirkningsfaktor før vi valgte et annet område for markeringer. Artemis satt ved fot og pep, men hun knallet ikke og det var godt gjort for Elisabeth traff selvsagt vann med begge markeringene! Så var det bare å snu ryggen til de spennende markeringene og sikte på dirigeringsoppgavene. Første dirigering ble kjempefin, rett frem og fint søksarbeid. Innkomsten ble ikke helt direkte, det er mulig hun ville utforske den andre dummyen først, men jeg fikk kalt henne inn fint og avleveringen var helt standard - flinke jenta! Så testet vi markeringene. Hun var stille så da fikk hun apportere fritt etter minne og hun langet ut mot den sist falne... og PLASK der endte hun uti en enorm dam! Hun som aldri har stupt en gang i sitt liv landet fint til buken i en iskald dam og mista helt piffen på den bestemte markeringa, etter en grundig rist siktet hun seg inn på den andre markeringa, plukket fint og kom hjem. Stakar, våte gamlemor! Jeg var overbevist om at hun ikke kom til å gå ut i markeringene igjen etter den våte overraskelsen så vi gikk heller for dirigering nummer to. Ikke like elegant som den første der hun valgte å gå godt nedvinds for sporet til Elisabeth og heller gjøre et søk inn mot dummyen. Ikke ville hun høre på fløyta heller "kjeften mutter! Jeg fikser detta sjæl!" men dummyen kom inn og humøret hennes var på topp, hva mer kan man ønske?
Så gikk vi tilbake til markeringene med veldig lave forhåpninger. "Frøken vannskrekk kan da umulig tenke seg å løpe ut i det våte området igjen?!" men så feil kan jeg altså ta. Det bor MASSE arbeidslyst i den fine hunden min og fins det en dummy der ute så skal den hjem!!! Artemis tok sats og føyk ut på markeringa si, hoppet elegant over de ekle dammene og lette fort og effektivt opp dummyen. Det er altså ingenting i veien på markeringsevnen og minnesbildet hennes!!! Og hjemkomsten ble fint utfordret av en hund på langlinetur som svinset forbi uten at Artemis lot seg påvirke. Jakttrening er altså kjempegøy og fortsatt veldig motiverende for Artemis selv om jeg ikke kan legge ambisjonene helt på nivå med start på jaktprøve. På tide å bare lene seg tilbake og kose seg med det Artemis KAN få til! Nå blir det mest agilityfokus i vinter og så sikter vi mot neste års lagkamp for moro skyld - så lenge det er gøy!

Valpeliv

Lille ertekrok prøver å få fart på gamla...

Ikke mye tid til blogging i heimen, men noen linjer kan man kanskje skvise inn en søndag kveld etter at ungen er lagt og hundene godt lufta. Jeg er opptatt med mye jobbing, deltidsstudier og valpeoppdragelse i tillegg til at guttungen er mer enn gjennomsnittlig aktiv til ettåring å være og på toppen av det hele måtte jeg være med på å arrangere begravelse for min eneste onkel som gikk bort i september. Så kan vi legge til salg av leilighet med én fotografering, to visninger og tre privatvisninger i tillegg til høstferie i Tyrkia og plutselig er det ikke så mye igjen av hverdagene gitt!

Kos for slitne store og små

Artemis får altså ikke trent så mye for tida og med manglende trening utgår også konkurransene vi vurderte å delta på i høst. Norwegian Open gikk for eksempel av stabelen for andre gang i Kongsvinger i helga og selv om arbeidsplanen min var lagt opp rundt deltakelse så har dessverre treningsfokuset uteblitt og dermed ble det hjemmehelg i Trondheim istedet. Det kan kanskje ikke stikkes under en stol at det gjorde godt for både to- og firbeinte etter høstens strabaser.

Sigbjørn elsker å leke i hundeburene

Nike får stadig større frihet i heimen nå som hun begynner å bli husrein. Hun oppfører seg stort sett fint og sist helg lekte faktisk hun og Artemis for første gang! Det varmet godt i et eierhjerte å se gamle "tante Sofie" egle til lek der valpen hadde tatt plass i hundesenga til gamlemor. Jeg mistenker nesten at Artemis prøvde å lokke Nike ut av senga, men det spiller jo ingen rolle hvorfor de lekte, det var bare så godt å se at det var rom for lek! Senere delte de faktisk også senga så da var lykken komplett! Kanskje det ikke skal bli så verst for gamlemor å ha en firbent konkurrent i huset. Nike får noen lekne raptuser innimellom og de nekter Artemis å være med på, så da får jeg bryte inn og stanse valpen før det blir for voldsomt og utrivelig, men det ser ut som Artemis aksepterer mer og mer av valpen og Nike blir stadig flinkere til å tilpasse atferd for ikke å provosere unødig og det setter både Artemis og jeg pris på. Et øyeblikk var jeg redd for at Nike skulle bli en masete gneldrevalp fordi hun aldri fikk respons av Artemis, men det ser ut som at de lærer hverandre å kjenne og så får jeg bare være flink til å la Nike bli kjent med flere hunder slik at hun lærer seg at ingen er like og at høflighet må til for å bli en godt likt hundekompis.

Åtte hvite labber i éi seng

Vi tobeinte reiste altså på sydentur til Tyrkia i begynnelsen av oktober og da måtte hundene på feriekoloni. Det er ikke bare enkelt å finne feriehjem til en hund, enda verre er det med TO hunder og så skulle den ene av dem attpåtil være en valp med pirayatenner, helt uten oppdragelse og slett ikke husrein enda?! Da er det virkelig godt det finnes folk i byen som ikke skremmes av små utfordringer. Snilleste Marit med Troja stilte opp og tok seg av Nike mens Artemis fikk holde "onkel" Asbjørn med selskap. Da vi kom hjem fikk vi høre at Nike hadde lekt masse med tante Troja og at hun både hadde fått stor frihet innomhus i tillegg til litt nesetrening i hagen. Jeg tenker det var en liten Nike som egentlig var skuffa over å måtte reise hjem igjen! Men tusen tusen takk til Marit og familien som tok seg så godt av Nike for oss!

"Finner du noe interessant storesøster?"

Fokus for Nike så langt har vært kjevekontroll, blærekontroll og lek. MASSE lek og da sammen med meg! Vi jobber med å introdusere trekkeleking som belønningsform og gjennom lek kommer vi inn på både "slipp", "sitt", "bli", "fot" og "apport". Ingenting har fått kommandoer enda, jeg er mest opptatt av at vi skal ha det gøy og bygge opp en god ramme rundt treningstilfellene våre. Hadde ei kjempemorsom økt med shaping av atferd "klatre opp på/i" ved hjelp av strategisk plassert godbit, og til slutt jackpotleking når målet ble nådd. Da var det en liten Nike som viste at hun GJERNE gjentok måløvelsen for å få mer leking fremfor å dille med godbitene underveis... *lykke*

-Er det plass til en liten en til her?

På onsdag var vi på vår første valpekurskveld hos Sportshunder på Havstein. Helt klart verdt å "tvinge" meg til både å prioritere alenetid med valpen og få fart i fremdriften med treninga.

-Kom igjen, flytt deg litt! Gi plass!

-Nei, nå stikker jeg!!!

Og i går og idag fikk vi endelig introdusert vårt første agilityhinder: Tunellen! I går var vi på nidarosbanen. Artemis fikk leke litt med tunell, slalom og vippe. Hun er i skuffende dårlig form og jeg gruer meg nesten til å stille på Thomas Thiesen-kurs i slutten av november med så dårlig hund (skjerpings med andre ord!) men det ble bedre takter på andre økt der det tilogmed var tilløp til padling i slalomen så forhåpentligvis er det ikke helt krise. Nike fikk løpe gjennom tunellen uten for store påvirkninger og med superleking når hun kom igjennom. Hun fattet ikke poenget helt på den korte økta i går, men det skulle ikke mye til før polletten falt på plass i hagen idag. Jeg tok frem to små énmetringer og jobbet litt med Artemis på sending gjennom tuneller fra høyre og venstre ende, og rundt trær mens Nike fikk se på. Så fikk Nike prøve seg og det var ikke mye spørsmål om oppgaven. *glede* Bare utfordrende å ikke korrigere henne slik jeg gjør med Artemis, når hun kanskje velger feil inngang eller feil tunell. Og så får jeg prøve å trene mens Sigbjørn er opptatt med andre ting. Det er vel litt unødvendig å legge på forstyrrelser i treninga som foreksempel "motgående ettåring i tunellåpningen" riktig så tidlig. Forøvrig skal det sies at det nok er Sigbjørn som kommer dårligst ut av møtene, så jeg kan jo håpe at han også lærer noe og at han etterhvert holder seg unna 'hundelekene'.
Akkurat nå er det fred og ro i heimen. Det skal bare fem timers aktivitet til for å slå ut Nike, så en søndag med lek i hagen og tre-fire timer på kafétur i byen er akkurat passe for å få to levende pelstepper i fanget på kvelden. *lykke*

Livat med tre små

Disse to må jo bare bli bestevenner med tiden

Huhei som det går i heimen med mobil snart-ett-åring og en 8 uker gammel valp!
Lille frøken har brukt noen dager på å finne seg til rette i heimen. Hun har helt bestemte meninger om det å ha på seg sele, bli satt i egen binge og holdt vekk fra sofaer, småbarn, voksen hund og "tyggepinner" (les: stolben og lekegrind). Hun trives helt klart aller best når hun får være naken og bestemme helt selv hvor hun skal legge seg, men da slapper hun jo godt av også!

Frislipp på hundejordet

Artemis er som forventet veldig lite interessert i Nike. Hun bruker storstemmen for å si ifra når hun vil være i fred og Nike respekterer grensen, og så prøver hun heller igjen neste dag. hehehe...
Ellers venter jeg spent på at valpeappetitten skal melde seg slik at jeg kan begynne med små øvelser  (utålmodig jeg? nei, ikke i det hele tatt!) Jeg må bare minne meg selv på at lille frøken må få lov til å bruke noen dager på å slå seg til ro før jeg kan forvente at hun vil engasjere seg i lek og godbiter.

Trygg gjemmeplass i heimen

-Nydelig? Hæ? Hvem da?

Dette blir det jaktfot av med tiden!

Lille Nike på trilletur

Den største utfordringen så langt disse første tre dagene har vært å få gitt Artemis det hun trenger av mosjon og tur samtidig som man skal ha med seg liten gutt og en valp som ikke går så mye. Løsningen ble ryggsekk på magen til valpen og barnevogn til gutten, så prøver jeg å ikke møte blikket på de jeg passerer der jeg går med et lysebrunt bustehode under haka.
 I dag fant jeg forresten ut at Nike fint kunne sitte i handlenettet på håndtaket på vogna, hun krøllet seg pent sammen og la seg til å hvile i sitt nye lille hi.

Standsmessig doning

Og så har vi kjørt bil. Nike var muligens den av valpene som protesterte mest på deres første biltur, men jeg ble gledelig overrasket av en knepp tyst valp på sin første kjøretur i nytt dobbeltbur sammen med storesøster Artemis. Så får vi se hvor mye av Artemis sine unoter som smitter over med tiden, hun er nemlig ikke akkurat kjent for gode bilmanerer.

På valpebesøk

Sigbjørn møter Nike eller omvendt

Da har både Sigbjørn og Artemis fått være med ut på Lundamo til kennelmamma Elisabeth for å få hilse på Nike for første gang. Frem til nå har hun vært kjent som frøken Rød eller tispe #4, men skal man først få et hundenavn så må det være et staselig et, så hva passer da bedre enn å supplere Artemis (gresk gudinne for jakt og ville dyr) med Nike (gresk seiersgudinne). Og for den som lurer fælt så uttales navnet slik det skrives (ikke 'Naik')

-Nåh, hvem er så du for en?

Artemis oppførte seg helt utmerket med den lille valpen. Snuste og undersøkte og sa (som ventet) godt og tydelig i fra når hun syntes Nike ble for uberegnelig. Når bare hilsinga var overstått så gikk Artemis til sitt og lot Nike være i fred. Jeg tenker det blir andre boller når Artemis etterhvert skjønner at jeg skal dele oppmerksomheten min stadig mer mellom henne og den lille hyena.

'driver du med'a søsters?

Wheeeee!!! Unna vei! Her kommer JEG!!!

Tidlig 'gå pent i bånd'trening

Beherskelsesøvelser

Finfin trening på Melhus i dag med Elisabeth, Snorre, Emil og deiligste Lynx. Selv om mitt fokus var veldig forstyrret med pågående budrunde som endte i storinvestering, så fikk jeg da inn litt nyttig hundetrening. Elisabeth var nemlig tålmodig dummykaster med fokus på dummykast som belønning for ro ved fot. Jeg fikk gå, vende og fortsette å stille krav til Artemis som måtte være stille og rolig ved fot før det falt noen dummy. Videre måtte hun holde seg pent i jaktfot før hun fikk lov til å apportere.
Joda, litt lyd er det nok, og hun viker fra utgangsstilling, men hun knaller ikke egentlig og jeg har stor tro på at om jeg jobbet på denne måten i noen måneder så skulle hun fint ta til seg at "vil jeg ha noen markeringer, så må jeg nok pent holde meg hos mor" - (veldig optimistisk? Hvem jeg? nei.... )
Velvel, hadde absolutt vært gøy å stilt på jaktprøve i mai... hvem vet, kanskje jeg hiver inn en påmelding? Bare for moro skyld?

Herlig hektisk helg

Med arbeidshelg ble det lite tid til hund og familie på fredag og lørdag, så da tok vi det liksågjerne skikkelig igjen på søndag. Johanna og Henrik fra Inlicio hadde påtatt seg ansvaret for månedens tollertreff så denne gangen ble det i Melhus. Dermed stilte Øyvind, Sigbjørn, Artemis og jeg på Bakklandet tidlig tidlig i formiddag for å få vår faste søndagskaffe og plukke opp flere treffdeltakere før avreise.
Vel fremme på treff brukte vi og hundene lang tid på å finne plasser og falle til ro rundt bålet, hundene fordi de er nå engang tollere, og vi tobeinte fordi vi plutselig traff igjen så mange gamle og nye kjente så vi hadde jo masse å skravle om og ta igjen før hundene skulle få sitt! Kan dette ha vært et nytt rekordoppmøte på treff? Videre ble det presentasjonsrunde rundt bålet, lagkampintroduksjon og demonstrasjon, fotografering til raseboka :o))) og ei siste lita treningsøk Det er mulig noen har sladra fra jakttreninga på onsdag, for Artemis og jeg ble ihvertfall spurt om å demonstrere feltsøk sammen med Alfred og Håkon (var det noen som sa at vi trengte å trene på det?) Vel, det gjør vi i alle fall og demonstrasjonssøket med Alfred var også et av de dårligere. Lite futt og så å si ingen fokus eller motivasjon, så da treffet senere var på hell og resten av treffgjengen gjorde seg klare til å reise hjem for dagen, stjal jeg med meg dummier og gikk for å legge press på prestasjonene til Artemis.
Tanken min var å tydeliggjøre øvelsen for henne: "når jeg gir kommando så skal du løpe ut og finne dummyer som ligger i feltet. Og når du har funnet en og kommet hjem med den så får du superbelønning." Problemet mitt har bare vært dette med belønningen... for når vi er i skogen så kan hun finne på å bruke feltet som tusleturområde eller toalett istedet for å delta i "leken" som jeg prøver å engasjere henne i. Med andre ord må jeg få opp engasjementet hennes for belønningen jeg har på lur, før jeg så stiller krav for når og hvordan hun får benytte den.
I dag forsøkte jeg med et 15x15m enkelt felt med 6 store og en liten dummy uten terrengutfordringer. Her skulle hun lykkes med å finne dummyer!!! Så hentet jeg Artemis ved bålplassen så hun kom til et ukjent felt. Som belønning/forstyrrelse/påvirkning kastet jeg to-tre leker ut i motsatt retning fra grunnlinja, hvis hun letta på rompa for å løpe og ta en av dem fikk hun mild muntlig korrigering - skjønt det var jo faktisk et mål for meg at disse skulle være så spennende at hun ville lette (note to self: neste gang ingen korrigering, bare innkalling)
Dessverre skulle hun være vanskeligere å få opp i stemning idag, så tross lekene var tempoet på de første apportene ganske forsmedelig, men for hver dummy som kom inn fikk  hun løpe og hente leken sin og med litt svette og engasjert vilje fra min side fikk hun gradvis bedre tempo i søket sitt. Med andre ord omtrent som forventet: Daff start til hun skjønner at når hun kommer inn med apporten blir det lek og moro. (Note to self: finn ut hvilken leke som funker best som belønning i skogen. Jeg vil ha fart, spenst, iver, glede og stort engasjement)
Etter fem apporter bestemte jeg meg for å øke påvirkningen bak linja så de første fem dummyene ble kastet bak og til siden som markeringer med kvekking, og se det! da var det ei som våkna. Jeg ser for meg at en hjelpende dummykaster med litt urolig kroppspråk, og i beste fall skudd! skulle få frem enda mer entusiasme, men det fungerte ihvertfall. Dummy nummer 6 kom inn, mens undulaten dessverre måtte berges av Trine og Latira. :)
Kjempefornøyd med utviklingen kunne vi (endelig?) reise hjem igjen. Snilleste Øyvind og Sigbjørn var kjempetålmodige, for ikke å snakke om Zera og passasjerene våre som ventet og ventet mens Artemis og jeg lekte i skogen. Men det er vel ingen som klager på litt ekstra tid tilbragt ute i den deilige vårskogen i så nydelig vær?
Til kvelds fikk jeg besøk av Alfred igjen som ville være med på agilitytreninga på Skjetlein.Kjempegøy å trene to så forskjellige hunder. Alfred fikk jobbe med litt elementær hinderforståelse og startlinjekontroll, mens Artemis trengte litt påminnelse på startlinje og så lekte vi med slalom til slutt. Tusen takk for inspirasjon og fine handlingdiskusjoner Kjersti og Lillian. Vi var ikke så mange på trening, men desto enklere å få med seg alle detaljer - og tenk! Innimellom var det faktisk ørens lyd også!

going google...

Skaff deg en 'riktig blog' sa Annica... så da prøver vi ut googles versjon